Olsok til minne om St Olav

Den 29. juli har i nær tusen år vært feiret i Norge som «olafsvaka», til minne om dagen da Olav den hellige (St. Olav) døde i 1030. Kanskje døde en vesteråling på samme dag, ved Olavs side.

Skulptur på Nidarosdomen av kong Olav modellert av Stinius Fredriksen og hugget av Per Jensen, ferdigstilt i 1973 (foto: Ronny Jarl).

Olsok er offisiell flaggdag i Norge, men er ikke en helligdag, selv om både Wergeland og Bjørnson i sin tid argumenterte for det.

Kong Olav Haraldsson (995-1030) ble erklært som helgen etter sin død, og Nidarosdomen skal være bygget over graven hans.

På Færøyene feirer man 29. juli som «nasjonaldag», til minne om da øyene var en del av det norske kongeriket.

Ifølge «Snorres saga» reiste «Gunnstein fra Langøy» sørover til Trondheim i 1026 for å slutte seg til hirden til kong Olav.

Han var altså i den nærmeste krets omkring kongen før det fatale slaget på Stiklestad.

Dermed er det ikke utenkelig at hirdmannen Gunnstein også ble drept under dette blodige oppgjøret om makta i Norge.

Sagaen forteller at det var «Tore Hund» fra Bjarkøy som drepte kong Olav i 1030.

Tore hadde fire år tidligere også drept Karle fra Langøya, som var bror til Gunnstein.

Gunnstein bodde på Langøya sammen med broren Karle, da de et par år tidligere ble vervet i tjeneste for kongen.

Ifølge Snorre drev Gunnstein er stor og velholdt gård, og både han og broren var «rike og høgvørde menn».

Den eldste av de to var bonden Gunnstein, men Karle blir omtalt som en vakker mann som «slo stort på».

Begge var «store idrettsmenn» i mange stykke, så dette må ha vært høyreiste og kraftige menn.

Vestveggen i Nidarosdomen har mange historie skulpturer, med St. Sunniva til høyre for St. Olav (foto: Ronny Jarl). 

Olav Haraldsson (995 -1030) brukte ungdomstida si på ville vikingtokter i England og Frankrike.

Han ble omvendt til kristendommen og døpt like før han ble utropt til konge.

Olav jobbet for å samle landet og innføre kristendommen, ofte med harde midler som ga ham motstandere og førte til at han måtte flykte til Russland.

I 1030 gjorde han et forsøk på å vinne makta tilbake, men ble drept i slaget på Stiklestad den 29. juli 1030.

Liket av Olav ble etter tradisjonen gravlagt der Nidarosdomens høyalter står i dag, og det gikk raskt rykter om mirakler.

Ett år etter hans død ble liket gravd opp, og til stor forbauselse kunne man se at både hår og negler hadde vokst.

Olav ble erklært som helgen, og Nidarosdomen ble bygd over graven.

Statuen på vestveggen i Nidarosdomen fremstiller Olav som konge med øks i hånda.

Øksa var et symbol på hans «martyrdød» og er nå en del av Norges riksvåpen der løven holder samme øks.

Dyret under føttene skal trolig symbolisere hans syndige liv som viking, eller kanskje «Tore Hund»

I nesten 500 år lå Olavs kropp i et vakkert sølvskrin inne i kirka.

Etter Reformasjonens ødeleggelser ble liket av St. Olav gravlagt på et ukjent sted i Nidarosdomen.