Minnes slaget på Stiklestad

Det er snart tusen år siden en av de mest symbolsterke hendelsene i norsk historie fant sted. Slaget på Stiklestad var 29. juli 1030 der «Olav den hellige» døde i et forsøk på å gjenerobre landet.

Peter Nicolai Arbos maleri Olav den helliges død ble malt i 1859 (foto: Wikipedia).

Slaget ble en milepæl i to avgjørende prosesser for fremveksten av Norge: riksdannelsen og kristningen.

I tillegg markerer slaget Olavs overgang fra vikingkonge til helgenkonge.

Som Olav den hellige ble han raskt det fremste symbolet for det norske riket.

Det ser vi tydelig i Norges riksvåpen der løven holder Olavs øks.

Året 1030 er derfor nært knyttet til fortellingene om hvordan Norge har blitt til.

Dette er det historiske utgangspunktet for «Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år».

I tillegg bygger jubileet på forståelsen av 1030 som et år som symbolsk vever sammen ulike historier om Norges tilblivelse som både strekker seg lenger bakover og helt frem til vår egen tid.

Kjernen i jubileet er riksdannelse, kristning og samspillet mellom de to.

Olavsarvens mangfoldige, tusenårige avtrykk utgjør samtidig et vindu inn i mange tema.

Her har vi lovgivning, folketro, kultur, migrasjon, tilhørighet, samer, majoritet og minoritet, religion og livssyn, historiebruk og mye mer.

Året 2030 er derfor en unik anledning til å både bli bedre kjent med betydningen av Olav og hendelsene i 1030.

Også for å rette søkelys mot de mange ulike fortellingene som utgjør historien om hvordan Norge har blitt skapt.

Olav II Haraldsson ble også kalt Olav den hellige, Hellig-Olav, Sankt Olav og Olav Digre (norrønt: Óláfr Haraldsson, Óláfr hinn helgi)

Han levde fra trolig år 995 til år 1030 da han ble drept på Stiklestad.

Han var Norges konge fra 1015 til 1028.

Olav ble erklært som helgen av biskop Grimkjell 3. august ca. 1031.

Olav Haraldssons mumifiserte lik ble oppbevart i St. Olavs skrin i Nidarosdomen fra omkring 1090.

Dette var et viktig nordisk valfartssted fram til reformasjonen i 1537.

Hoveddelen av skjelettet ligger trolig et sted under kirkegulvet i Nidarosdomen.