Første bulldozer i området
Etter krigen skulle landet bygges opp. Sortlands ordfører, Petter C. Reinsnes, var på reise i Oslo i 1946 og fikk se en bulldozer for første gang. En slik måtte anskaffes omgående, mente han.
Bulldozerlagets første maskin med Odd Jensen ved spakene (foto: Bulldozer Maskinlag).
Ordfører PC Reinsnes sies å ha vært særdeles fremsynt og handlekraftig på mange områder.
Nå i 2026 kan Bulldozer Maskinlag AS på Sortland feire jubileum etter 75 år sammenhengende drift.
Jubileumsboka ved forrige milepæl forteller fargerikt om opptakten til firmaet.
Da ordføreren fikk se en «bulldogg tanks» i aktivitet i hovedstaden i april 1946, ble han imponert.
En slik maskin måtte omgående settes i bestilling for bruk hjemme i Sortland.
Han ringte til varaordfører Olav Dreyer Jægtnes og bad ham innkalle herredsstyret.
Knapt en måned senere var et enstemmig vedtak fattet om et kommunalt innkjøp til 40.000 kroner.
Etter krigen var det knapp tilgang på det meste, også slike maskiner som dette.
Reinsnes jobbet iherdig for skaffe en lisens for kjøp og komme langt frem i køen for dette.
Selv om lisensen kom på plass, viste det seg at kommunekassen ikke hadde nok midler.
Olav Dreyer Jægtnes var med å starte Bulldozerlaget (fotocollage).
I stedet gikk ordfører og varaordfører sammen for å danne et andelslag, med samme formål.
De fikk med seg tannlegen og dyrlegen, pluss murer Hilmar Jensen og lastebilsjåfør Kåre Johnsen.
Alle la fem tusen kroner på bordet så andelslaget hadde 30.000 i startkapital.
Bankene var skeptisk, men de fikk låne resten og finansierte kjøpet til 110.000 kroner.
Først i 1951 kom Catepillar-maskinen til Sortland og «Bulldozerlaget» var et faktum.
Jarle Nilsen ble ansatt for å kjøre nyvinningen, som vakte stor oppsikt i nord.
Deretter stod oppdragene i kø for veianlegg, vannverk, tomter og andre tyngre tak.
Det nye firmaet ble også svært sentrale i bygging av flyplassene i Bodø og på Andenes.
Bulldozer Maskinlag bestilte allerede i 1952 flere maskiner og utstyr for over 400.000 kroner.
Mange av disse var uten «nymotens luksus» som førerhus, som skjerming mot vær og vind.
Det sies at Jarle Nilsen fikk laget seg en provisorisk hytte med en presenning, for arbeid på flyplassen i Bodø.
Den holdt ikke og han tilkalte bror Peder for å få hjelp.
Peder Nilsen tok mål og bygget en solid førerhytte hjemme i Roksøya, som så ble fraktet til Bodø.
Der kunne Jarle montere den på bulldozeren og sitte litt i le for været om vinteren.
Timeslønna for førerne i Bulldozerlaget var 3 kroner og 88 øre i starten etter «tariff».
Ved akkord og oppdrag langt hjemmefra kunne det bli både 5 og 6 kroner timen.
På oppdrag i Bodø og Andenes for flyplassene der, ble det også gitt 10 kroner ekstra i døgnet for kost og losji.
Opplysningene her er hentet fra boken «På belter og hjul i 50 år» som ble skrevet av Alf Oxem i 2001.